Ares hjørne

Chateau Leoville las Cases 1981

 

Slottseierne gned seg i hendene – snart var det klart for innhøsting, og druene ga løfterike data underveis som de ble monitorert i vinmarkene. Dette så meget lovende ut!

SÅ kom høstregnet…en potensielt svært god avling ble bokstavelig talt utvannet til en av medioker + kvalitet for de røde bordeaux-vinenes vedkommende.

Jeg fulgte årgang 1981 bortimot fra starten, idet vininteressen for alvor ble vekket året før, ved hjelp av bl.a. en aldeles ubegripelig flott 1953 Mouton-Rothschild. Opp igjennom har jeg stort sett bare fine minner om rød bordeaux anno 81, med bare noen få unntak.

Året har vist seg å være temmelig holdbart også (på høyere slott-nivå), selv om samtlige viner nå bør nytes; de har intet å tjene på ytterligere lagring og «finsliping» i kjelleren. Ta de frem til jul, og nyt mens det ennå er noe frukt og liv ute og går!

 

1981 Leoville Las Cases var en liten beauty i glasset allerede omkring 1988/89, den var alltid smidig og imøtekommende, med runde, gentle tanniner og en pur cabernet frukt. Det forslitte «elegant» passet godt inn, sammen med ord som smekker og linjelekker, alltid noe forfinet feminint over denne utgaven, og heller lite av slottets berømte og store kraft. Personlig foretrekker jeg vinene når de har mer, snarere enn mindre, energi (mao «fransk» sur la fruit preferanse, fremfor «engelsk» gamleheim). Som sådan nådde den nok en topp i sitt livs utvikling rundt 1995 eller så.  Og eikingen-såååå bra, så nyansert og vart gjort, så genialt tilpasset resten av vinen.

 

I dag har vinen utviklet kant i glasset, hvor senteret er middels dyprødt.

Dufter av tørr ceder, kirsebær som ikke er modne, en sur-søt komponent med vekt på sur. Åpen og utviklet, helt moden. Ingen generøsitet, snarere må det lokkes og lirkes litt her.

Jordtoner (våt jord og sten).  Streif av kanel. Tilbakeholden, edel, nyanserik og definitivt betagende.

Smaken er middels fyldig, rund og utviklet. Milde tanniner, godt med fruktsyre, ennå frukt og liv til å holde seg i noen år. Men egentlig ingen vits i videre lagring.

Forbausende bra lengde i den middels intense avslutningen som ender litt «støvete». Nytes nå.

 

Nå – 2025.

 

91 p.

 

En DIAMETRAL motsetning til slottets utgave fra året etter- 1982 las Cases var i en årrekke noe av det mest ugjennomtrengelige tannin-beist av en ung rød bordeaux jeg noensinne har opplevd. Først i de senere  årene har den begynt å vise mer medgjørlige tegn, og, med dekantering i et par timers tid, er den i dag et meget hyggelig og interessant objekt i glasset!