Ares hjørne

CORTON-CHARLEMAGNE 1988, Domaine Bonneau du Martray

Lyst gull med bleke kanter i glasset. NB! Interessant mht pre-oxy av hvite burgundere: flasken har et fint og tydelig lag av utfellinger (en liten, fin «sky» i bunnen av flasken), og denne vinen ble laget med de gamle vinpressene på eiendommen, FØR rått kostbare og råflotte, supermoderne presser fra bl.a. Sveits inntok markedet i løpet av 90-tallet…med hensikt å gi klarere og renere most, men også dermed mindre «ballast» og materie fra pressingen i mosten enn tidligere. Food for thought indeed! For: DENNE vinen har aldri oppvist annet enn friske, sunne aromaer de temmelig mange gangene jeg har hatt gleden av den over en årrekke…I senere årganger, der bl.a. denne vinen har vist seg pre-oxydert, har jeg aldri kunnet konstatere noe nær  tilsvarende utfellinger.

Et grønt (ikke i forbindelse med noe «umodent» el.) lime-/ sitrus duftende mirakel av en vin, stort finere blir ikke hvit burgunder enn dette. Og SÅ ungdommelig!!

Energisk med svært markant flint-avslag, «kruttrøyk» og mineralitet i lassevis over en smidig tone av smør-toast. En liten tsunami av jod/sjø aroma, og igjen: Ubegripelig frisk og ung. Litt kjeks i bakgrunnen.

Hummerbisque! Slik har denne skjønnheten vært i ÅREVIS! Og den holder og holder og holder…innbegrepet av salt-mineralitet og rase! Essensielt litt «senete», men så er jo Charlemagne fra Bonneau du Martray aldri spesielt berømt for «flesk og duppe»; snarere tvert imot, der markene vender vestover mot et kjøligere mikroklima enn mange andre Grand Crus på den enorme Corton høyden..1988 var i tillegg et heller kjølig år i sentral-burgund.

Smaken nesten svir på tungen; intense aromaer av citrus og mineraler/salter. Sterk og med en suveren impact i munnen.  Middels fylde. Frisk og med energi for mange år ennå. Og dette selv om denne flasken hadde en ikke stor, men markant ullage.

En finish som bygger seg til de store høyder av aromatisk klasse, renhet og intensitet, et MIRAKEL av en stor, stor vin!

Skal man måtte prøve oppi det hele å være litt edruelig (sic), og spørre om det er noe som helst å trekke for her, måtte det være for en smule manko på den helt store lengden i den ultra-nyanserte ettersmaken…

Et minne, en av de helt store! For et raffinement, for en barberknivskarp, presis beauty!

Nå – 2035

98p.