Vindruene

Røde vindruer

Les om:

Hvite:
Chardonnay
Gewürztraminer
Gros Manseng
Pinot Gris
Riesling
Sauvignon Blanc

Røde:
Barbera
Cabernet Sauvignon
Dolcetto
Merlot
Nebbiolo
Pinot Noir
Sangiovese
Syrah
Tempranillo

Les også:

Riesling slo chardonnay på målstreken

Kunnskap øker mulighetene til nytelse, ikke minst når det gjelder vin og mat. Druetypen er en av de viktigste forutsetningene for en vins egenskaper. Kan du din drue, har du en viktig nøkkel til riktige innkjøp og gode opplevelser.

Det finnes flere tusen ulike druesorter, underarter og kloner av disse. Noen få er internasjonalt kjente og -brukte druer. Men de fleste brukes svært lokalt, og kjennes til- og smakes av relativt få mennesker. Samtidig øker antallet godt kjente druer med potensial for kvalitetsvin stadig, ikke minst etter som det satses på kvalitet i stadig nye områder av de tradisjonelt vinproduserende landene. Og dermed blir stadig flere druesorter, som inntil nylig har vært begrenset til lokale appellasjoner, testet ut i andre deler av verden. Vinverden utvikler seg raskt, og det gjelder å henge med i svingene!

Her følger en beskrivelse av de aller "viktigste" vindruene, sett med våre øyne. Etter hvert som vi får anledning vil vi føye til mange fler!

Chardonnay: Til menyen
Har blitt en svært populær drue i hele verden - et motebegrep - men druen i seg selv er ganske smaksnøytral. Den er avhengig av et godt jordsmonn og gjerne et litt strengt klima for å gi en vin som er verd å huske. Chablis og Burgund er til gjengjeld ugjendrivelige beviser på dette. Druen har moderat naturlig syre og god fylde og alkohol.

Til menyenGewürztraminer:
Blant de aller mest aromatiske druene med høy alkohol og moderat syre. Druen er opprinnelig fra Italia men brukes i dag mest i Alsace og kan være spennende match med retter av lyst kjøtt og gjerne litt orientalsk krydret. Et must til den sterke osten Munster. De beste utgavene er nok de litt søte, som meditasjonsvin eller til gåselever, vel og merke hvis den har tilstrekkelig syre i ryggen.

Gros Manseng:Til menyen
​er en nær slektning av den mer kjente Petit Manseng, og den dyrkes i all hovedsak sydvest i Frankrike.Dersom druene høstes tidlig, og behandles riktig, gir den tørre/halvtørre viner med tiltalende blomsteraromaer, en anelse sydhavsnektar kombinert med fin syre.Druen sammenlignes ofte med Viognier.Gros Manseng gir ofte bra viner, selv med relativt høy avkastning, noe som igjen ofte fører til gode viner til en hyggelig pris.Det produseres noe søt vin av Gros Manseng, men som regel er det da sammen med Petit Manseng.Druer dyrket på kalkholdig grunn, gir slanke, friske viner, mens dyrket i leireholdig jord, resulterer det i rikere viner.

Pinot Gris: Til menyen
Dette er navnet i Alsace, mens den kalles Pinot Grigio i Italia. Kan minne om Chardonnay -relativ nøytral med god fylde og moderat syre. Godt moden får den gjerne en litt krydret og samtidig blomsteraktig karakter. Italienerene høster tidlig og får friske, lette fisk- og kyllingviner, mens den gjerne høstes senere i Alsace. Da blir den kraftigere, matcher fetere mat og kan utvikle seg endel ved lagring. Påtreffes gjerne i Øst-Europa og som Rülander i Tyskland.

Riesling:Til menyen
Har en naturlig høy syre, medium fylde og lav alkohol, men først og fremst et rikt aromaspekter -avhengig av jordsmonn og klima. Den krever kjølig klima for å vise sine beste sider. Tyskland er dens hjemland, og her spares ofte noe av druesukkeret for å balansere syren. Det gir alt fra filigrante blomsteraktige- til rike og lagringskraftige viner. Alsace og Østerrike produserer riesling med høyere alkohol, gjerne tørrere.

Sauvignon Blanc:Til menyen
Stiger jevnt i popularitet verden over. Den gir middels fyldige viner med en frisk syrestruktur i ikke for varmt klima. I Loire gir den friske, fruktige og tørre matviner som Sancerre og Pouilly Fumé, likeledes i Bordeaux -da i blanding med noen flere. Den har et ofte lett gjenkjennelig preg av gress, solbærblader o.l. og er kanskje den eneste som fungerer sammen med asparges og andre vanskelige grønnsaksretter. På New Zealand gir den langt med aromatiske viner med tropisk frukt og ofte grapefrukt som kjennetegn.

Merlot:Til menyen
Klassisk Bordeauxdrue med tyngdepunkt på østsiden av elva Gironde, der den er hoveddrue i noen av verdens beste viner. Brukes i mange land, gjerne alene. Druen gir gjerne stor frukt, moderate tanniner og myk syrestruktur. Modner tidligere enn Cabernet Sauvignon, og har større bær med tynnere skall enn denne. De beste utgavene gir gjerne rik duft og plommeaktig frukt. Får gjerne et gressaktig preg som umoden.

Nebbiolo:Til menyen
Liten og krevende drue fra Nord-Italia, med Barolo og Barbaresco som fanebærere. Navnet henspeiler på tåken ”nebbio” som ofte ligger over landskapet når druene høstes i Piemonte. Druen trenger lang tid på å modne, men gir tannin- og syrerike viner med smakskraft og lagringskapasitet. Typiske aromaer er mørke frukter, fioler, sopp, tjære, medisinskap og trøfler, i de beste utgavene. Den sterke fargen går raskt mot brunlige toner ved lagring.

Pinot Noir:Til menyen
Den store druen i Burgund og en av de tre druene i Champagne. Den er ekstremt mottakelig for påvirkning fra jordsmonn og modner tidlig. Dermed blir den best i litt kjølig klima, og innenfor Burgund varierer uttrykket i vinene omtrent for hver meter med skiftende terroir. Skallet er tynt, og fargen er oftest ganske lys. Druen gir gjerne aromaer av røde bær som bringebær, i kombinasjon med noe skogbunn, en slank og behagelig bløt syre- og tanninstruktur. Med alderen kommer det gjerne animalske aromaer, á la velhengt vilt. Dyrkes i smått over det meste av vinverden med varierende resultat. Krevende å dyrke fordi den er svært utsatt for mange typer sykdommer og problemer.

Sangiovese:Til menyen
Toscanas store drue med Chianti, Brunello og Vino Nobile som fanebærere, samtidig som den brukes i en sjø av lette bordviner i regionen for øvrig. Druen finnes i et utall kloner, men de bedre har en utpreget syre, bæraktig, lett krydret fruktighet og en tørr ettersmak. M.a.o. typiske matviner. Smaker gjerne sursøtt av mørke kirsebær, ofte litt anisaktig, og med alderen mer mot trevirke og krydder. Modner sent og gir moderat avkastning. Spesielt den store klonen Sangioveto Grosso i Brunelloen ser ut til å ha en uendelig lagringskapasitet. Kan gi brukbare, middels kraftige utgaver i California.

Syrah:Til menyen
Trives i nokså varmt klima og gir både kraftige lagringsviner og fruktige “ferskviner”. Kjerneområdet er Rhône, men brukes alene eller i blandinger over det meste av Sør-Frankrike. Kjent som Shiraz i den ”nye” vinverden. Druen har intens farge og kan gi mye tannin. Typiske aromaer kan være mørke bær som bjørnebær, pepper (oppfattes også av mange som rå potet), røyk, kamfer, eukalyptus og en jernaktig syre. Med alderen kommer gjerne jordlige, viltpregede aromaer, røyk, lakris og kaffe. Ofte et enda mer aromatisk preg i viner utenfor Frankrike. Kraftige utgaver som Hermitage og Côte Rotie har stor lagringskapasitet.

Tempranillo: Til menyen
Navnet betyr ”tidlig” og navnet har den fått fordi den modner tidlig. Gir store viner i Spania og Portugal, alene eller i blandinger. Brukes også en del i Argentina. Druen trives best i litt kjølige områder og gir medium farge og moderate tanniner. Syren er også moderat, og typiske aromaer er røde bær som jordbær og bringebær, samt ofte et animalsk preg som mange opplever som jernaktig eller blodig. Ved lagring kommer gjerne litt søtlig krydderpreg med lær og tobakk. Vinene blir gjerne bløte og runde, med medium tørr og krydret ettersmak.

Red & Whites drueskole: Cabernet Sauvignon

Red & Whites drueskole: Cabernet Sauvignon Da Red & White hadde en uformell avstemning for å kåre verdens beste rødvinsdrue, vant Cabernet Sauvignon. Det betyr at blant leserne av vårt nettsted, som vel må regnes for å være over middels interessert i vin, har Cabernet sauvignon en sterk posisjon. Hva er det som gjør denne druen så spesiell?

Red & Whites drueskole: Grenache

Red & Whites drueskole: Grenache Grenache er kanskje ikke verdens mest fantastiske drue når man snakker om finesse, men den er definitivt en av de mest nyttige og derfor også en av de mest plantede. Den har sannsynligvis sin opprinnelse i Spania, nærmere bestemt i Aragon i Nord-Spania.

Red & Whites drueskole: Pinot Noir

Red & Whites drueskole: Pinot Noir Pinot Noir - en av verdens desidert beste vindruer. Den kan gi viner med et aromaspekter som er få andre forunt. Men den gir dessverre like ofte totalt intetsigende viner som ofte er fryktelig overprisede. Hvorfor er det sånn?

Red & Whites drueskole: Nebbiolo

Nebbiolo eller bare "nebbe" blant fansen er uten tvil Piemontes beste drue og også utvilsomt en av verdens beste vindruer. Den gir vinen som har blitt kalt vinenes konge og kongenes vin, nemlig Barolo. Barbaresco er den andre store vinen fra denne druen.

Red & Whites drueskole: Dolcetto

Dolcetto, eller den "lille søte" som navnet tilsier på Italiensk, er en drue med tynt skall, som høyst sannsynlig har sin opprinnelse i Piemonte der det er kjent at den har vært dyrket siden 1100-tallet. Det er også blitt hevdet at den stammer fra Frankrike.

Red & Whites drueskole: Barbera

Red & Whites drueskole: Barbera Barbera er en drue som hevdes å stamme fra området rundt Monferrato i den Nordlige delen av Piemonte. Barbera er den mest plantede druen i Piemonte, hvor den opptar ca. halvparten av vinmarksarealet. Den konkurrerer også med Sangiovese om å være Italias mest plantede drue.