EIKELAGRING

Eikefat som lagrings- og utviklings-remedie er ikke av ny dato i vinens verden. 

Det lages for øvrig vinfat også av andre typer treverk; blant annet er så vel kastanje som akasie blitt brukt med hell. 

Og eik er ikke bare eik: Det finnes en rekke ulike typer og vekstområder, og som en hovedregel er den franske å foretrekke, den har tettest porer og edlest aroma å tilføre vinen.

Den beste vekstsonen for edel eik finner du midt i Frankrike. Et helt nytt eikefat er skikkelig håndverk, og koster deretter, flerfoldig tusen kroner.

Bare de rikeste produsentene tar seg luksusen og nødvendigheten av å bruke slike fat. Derfor er også annenårs-fat etterspurte i markedet. De setter

Naturlig nok ikke så klar eikekarakter til vinen (vanillin), men mange vil foretrekke et mer moderat preg på sine viner.

Også eldre fat er i bruk-her ser du 3 og 4 årsfat i kjelleren til et slott i Bordeaux.

Eike- preg i vin har i lengre tid vært grunnlag for splid mellom grupper av vinprodusenter og enkelte konsumenter.

Noen liker mer eikekarakter i vinen enn andre; de største utslag av rivninger og fronter på feltet har vi kanskje sett mellom «eik og ikke-eik»- skolene i Chablis og Piemonte (les Barolo og Barbaresco). Her mener mange-og undertegnede hører definitivt med blant disse-at ny eik ikke har noe positivt å tilføre disse vinene overhode; snarere tvert imot!( Moderat) bruk av eldre fat er derimot ofte å foretrekke, idet disse ikke har noe videre vanillin og trearomaer å tilføre vinene, men bidrar gunstig til en forsiktig oksygenering og «utbygging» av dem.