Thomas Alsgaard: - Jeg er vininteressert inntil det sykelige!

Før samlet han på olympiske gullmedaljer. Nå samler han på himmelske vinopplevelser. Det er mulig at idretten skal ha litt av skylda for det også. For han begynte karrieren som avholdsmann, nesten. Dessuten startet han sin vinsamling med en praktfull kommafeil.

Bare ble sånn

- Jeg var avholdsmann til jeg var 21, sier Thomas Alsgaard, med et blikk som muligens spør: ”Går’n på den tro?”.
   Vi ser oss nødt til å stille noen kontrollspørsmål mens Thomas betjener espressomaskinen han har fått gjennom sin venn og forretningspartner, kokkeverdensmesteren Terje Ness.
- Det var ingen bevisst strategi for å bli bedre idrettsutøver. Det var ikke noe prinsipielt heller. Det bare ble sånn.
   Blikket er en intens blanding av poker og lyseblå uskyld. Nei, forresten, ikke poker. Det er humor. Og total mangel på selvhøytidelighet. Men det ser ikke ut til å være en bevisst strategi det heller. Det bare er sånn.

Thomas Alsgaard hjemme på kjøkkenet

190 cm Alsgaard ved kjøkkenbordet ville ikke klart å juge seg fra at livet er godt for tida...
Foto: Erik Rasmussen

Før idretten tar dem...

   Idrettsmiljøet får litt av æren for Thomas’ vininteresse, men mest indirekte.
- Det er mange vininteresserte, både trenere og utøvere. Det handler egentlig om trivsel, og det er viktig når man skal prestere.
   Det har i hvert fall ikke stått i veien for elleve gullmedaljer i OL og VM, noterer vi oss.

Kommafeil

   Men det som fikk skistjernen inn på vinsporet for alvor var en aldri så liten misforståelse under en mellomlanding i Paris, på vei hjem fra et idrettsarrangement.
- Det er egentlig en ganske rar historie, reflekterer han, og blir antagelig innadvendt i blikket, bak det sterkt utadvendte.
- Jeg skulle kjøpe med meg et par flasker hjem. Jeg var 23 år og hadde ikke peiling på vin. Det var så mye å velge mellom. Men jeg falt for en veldig fin etikett, litt gammel og eksklusiv i stilen. Og på en liten tavle ved siden av sto det 150 francs, skrevet med kritt. Det var mye penger for unge Alsgaard, men jeg var gæærn og tok to.
   Nå aner vi i hvert fall poker i blikket. For Thomas har åpenbart et ess i ermet.
- Kassadamen så rart på meg da jeg satte de to flaskene på disken, forteller han videre. Hun spurte faktisk om jeg var sikker på at jeg skulle ha de to. Og da jeg endelig fikk overbevist henne om at jeg visste hva jeg gjorde, tok hun dem med seg inn på bakrommet. Da hun kom ut igjen, hadde hun pakket dem i noen flotte trekasser.
   Han himler med øynene.
- Og så dro jeg visakortet og tenkte ikke noe mer på det før jeg kom hjem. Da så jeg at prisen var 1500 francs per flaske.
   Han vet utmerket godt at han har oss på pinebenken nå. Hva sto det på etiketten?
- Château Petrus 1983!

Barnerov 

  Det tar litt tid før vi kommer til sans og samling etter en blanding av besvimelse og latter. Alsgaard venter tålmodig, for her er mer.
- Jeg åpnet den ene under et juleselskap noen måneder etterpå. Vi helte den rett i glasset.
  Han poengterer det siste. Vi har allerede notert oss at vinen da var tolv år gammel. Et barnerov.
- Det var ingen som syntes den var noe god! Den var alt for stram og sterk.
   Forklaringen er åpenbar.
- Men jeg syntes egentlig den var ok, jeg.

Sykelig

   Slik begynner historien om Thomas Alsgaards vinkjeller. Den andre flasken sparte han nemlig. Og siden har den fått selskap. Godt selskap.
- Jeg har ikke hatt råd til å åpne den, ler han. Men da jeg oppdaget hvor mye en flaske vin kunne koste, skjønte jeg også at det er stor forskjell på god og dårlig vin. Og så begynte jeg å lese og lære.
   Senere ble han forretningspartner med kokkestjernen Terje Ness gjennom firmaet SportEvent. Frem vokste både vennskap og kunnskap om vin og mat.
- Nå er jeg vininteressert inntil det sykelige, tilstår han muntert. Og jo mer jeg lærte, jo mer skjønte jeg at det var å lære. Til slutt har jeg skjønt at jeg aldri kommer til å lære alt om vin. Derfor har jeg begynt å snevre inn til noen områder og noen produsenter.

Straight flush

   Robert Parker var den første guiden til gode viner. Men Parker har ikke den store sansen for  burgundere. Det har Thomas Alsgaard.
- Jeg fant etter hvert ut at jeg ikke alltid var helt enig med Parker. Burgund har blitt et av mine absolutte favorittområder.
   Han nevner også California og Toscana. Vi får straks rett i vår antagelse om at Piemonte også er med.
- Jeg har nesten alle årgangene av Giacomo Conternos Barolo Monfortino fra 1943 til 1993.
   Det var som pokker, tenker vi. Straight flush!

Stemning

   Hvis vi sier ordet ”vin”, hva er det neste ordet Thomas tenker på da?
- ”Stemning”, kommer det raskt. Vin skal helst deles. Det er forferdelig hyggelig å åpne en god vin når man har godt selskap.
   Han dveler litt ved tanken. Han har kanskje også oppdaget at ikke alle har samme smak.
- Det har jo hendt at noen synes vinen blir for kraftig. Noen har til og med sagt at vinen hadde for lang ettersmak!
   Her ville de fleste ha himlet med øynene. Men vi registrerer bare et underfundig glimt mellom smilerynkene. Vi tolker det som et tegn på respekt for mindre vinvante venner.
- Jeg har også av og til noen fantastiske stunder, helt alene, uten TV, hvor jeg åpner en stor vin og nyter hver eneste slurk. En utrolig opplevelse. Det kan ta flere timer!

Mikke mus

Thomas Alsgaard trives med (kokke-)kniv
Trives med kniv...eller...gøy på landet...eller...
Foto: Erik Rasmussen
   Med vininteresse kommer gjerne sansen for god mat.
- Vin åpner sansene, reflekterer Thomas. Jeg lærer masse om smak.
   Men han gikk til grytene lenge før han slo seg på flaskene.
- Jeg begynte med Mikke Mus’ kokebok og ble en racer på scones og muffins. Da var jeg 10-11 år.
   Vi kan si at Alsgaards repertoar har utviklet seg en smule. Akkurat nå har han spesielt sans for sjøkreps. Og så skal han prøve seg på en ny dessert.
- Terje Ness har en oppskrift på gin tonic dessert. Du lager gelé av gin tonic, pluss limesorbet, og en slags salsa med einerbær på toppen.

Smøretur

   En drøyt tiårig skikarriere har brakt Thomas Alsgaard verden rundt på velsmurte ski. Hvor reiser han helst for å smøre ganen?
- Det må bli Frankrike, kommer det etter en tenkepause av et middels stavtaks varighet. Der har de kanskje størst spekter når det gjelder vin og mat.
   Vi ymter frampå om Monfortinoens hjemland.
- Jeg har stor sans for Italia også, kommer det dvelende. Men jeg har tilbrakt seks til åtte uker i Italia hvert år i ti år.
- I treningsleir, altså, i ganske avsides små fjelldaler, forklarer han. Og der er ikke bordvinen all verden.
   Derimot var nok bordvinen på en bistro i Spania all verden. I hvert etter et besøk hos Vega Sicilia, der de smakte flere årganger av den legendariske Unico, han og Terje Næss med fruer.
- Vi tok med oss restene til en lokal bistro og drakk det til ovnsstekt lam, mimrer Thomas.

Sauebonde

   Han har det ikke så verst hjemme heller, på småbruket ved Gardermoen. Stedet ligger idyllisk til, høyt i terrenget, med grønne gressbakker på alle kanter. I sommer skal det gå søyer og lam fra nabogården her. Thomas skal være støttekontakt.
- Det er bare å passe på at de har nok vann, forklarer han. Mat har de nok av. 15-20 sau på 50 mål beite.
   Vi nikker overbevisende enig.
- Men jeg har nok litt mange hobbyer.
   Vi har akkurat spurt hvor mye forskjellig han kombinerer sin vininteresse med.
- Nå har jeg i hvert fall slutta med bilkjøring, forteller han, og virker stolt.
- Rally var mye dyrere enn vin!
   Slutta og slutta, tenker vi. Det var i hvert fall en påfallende høy hekkspoiler på Mitsubishien utenfor...

Publisert: 20-05-2005 Av: Erik Wallentin