Chateau Leoville las Cases 1982

Denne er klart den mest utilgjengelige unge 1982 jeg noensinne smakte i sin tid. Og jeg smakte en god del, for å si det sånn...Utrolig kompakt, ugenerøs, massivt utilgjengelig, tilknappet og hard i sin ungdom, ikke minst hensett til slott og årgang. Hvordan oppfører den seg i dag? Har tiden gjort hva vi på det tidspunkt hadde et lite håp om?

Senter i glasset er beksort. Antydning til modning i kanten.

Duften åpner seg langsomt. Tørkede roser. Kirsch. Silkekatig elegant. Nå har vinen det kremede særkjennet av stor vin i duften, som er dyp og mektig. En tungvekter, med eleganse, svær. Åpen.

Fyldig i munnen. Erke-cabernet. Robust men også svært polert, prikkfri balanse. Runde, fete tanniner, eksepsjonelle. Kompakt og allikevel lekker. Overraskende feminin finish, sur-søt frukt, intens og meget lang. Aristokratisk! Nobel.

I årevis en  umulig kvernkall og en kubbe av en vin; så langt fra hva man forventet - men altså IDAG, MANGE år senere: Noe helt annet, og blitt seg selv-fra det ultra-innesluttede og tverre ( og jeg snakker altså ikke "fase" i klassisk forstand her-tilstanden varte svært mye lenger enn som så-) til en veritabel Las Cases med guarden helt senket. Holdbar i årevis.

Nå - 2082.     97p. 

Publisert: 18-05-2017 Av: Are Aamot