Chateau Magdelaine 1990

Klassiker-nå ikke eksisterende mer-fra Côtes St Emilion. Staut og stram i grunntonen, men lufttilgang viser etter hvert mye mer..

Senteret er dyprødt, kanten tawny.

Åpner med mørke toner a la mørkbrent kaffe, kokesjokolade, snev  medisinskap, -elegant og kraftig, markant , særegen. Med luft blir den noe søtere og viser opp røde frukter og skogsbær, urter. Plomme og rød paprika. Edel eik i bakgrunnen. Åpen, bra energi, moden. Men grunnleggende en røffing det her...

Smaken er middels/ fyldig. Fin "flyt" i munnen, ikke tykk. Men konsentrert og med distinkt søt frukt, klart fra et velmodent og varmt, rikt år. Bastant undertone, må skrive seg fra et mineralsk innslag-området har masser av sand- og kalkstein..Blir noe "hardt" over det hele.., som mildner etterhvert som oksygenet bearbeider og åpner vinen. Mokka, vinen vasser i mørk sjokolade, mørk lakris. Streng. En vegetal tone melder seg etterhvert..Temmelig nedbrutte tanniner, rund. Bra lengde.

Markant annerledes enn storhetene fra andre siden av AOC St Emilion; -"Graves St Emilion", som de innfødte kaller den andre sonen, byr ofte på litt mer flesk og duppe, men minst like mye raffinement  og ren klasse som Côte...Ja takk-begge deler, men MÅTTE jeg presses til et valg: Graves, takk!!

drikkes nå - 2035. 90 p.

Publisert: 26-08-2016 Av: Are Aamot