Chateau Margaux 1983

Årgang 83 ble, og er fortsatt ansett som bedre for AOC'en, enn det mer omskrevne året før. Ulike av karakter, 82 er svær og søt og meget bløt, 83 strammere, mer klassisk og holder nivået godt. Men jommen tror jeg ikke 2 år senere er en hakket finere, enda mer komplett vin!

Det er riktignok noen år siden jeg hadde 1985 Ch Margaux, men minnet om denne sitter. Den hadde en harmoni som fremsto mer fullkommen (nær perfekt) og silke-aktige tanniner, her, i 1983, er det fortsatt snakk om balanse og harmoni, men det er noe i syrestrukturen her som sier meg at året nok ikke HELT vil gjennomføre i samme grad som de tildels enorme forventningene vinen ble tildel nærmest fra fødselen av...

Fargen og utseendet er dyprødt og med klar modning i kanten av glasset. Vakker lød, nydelig å se på!

Duften er ganske umiddelbar og åpen, men-IKKE gå i fella -her er allikevel masse som trenger oksygen for å komme frem; 3 timer i glasset-så snakker vi! Sur-søt entre i duften, med en tone i syrene som er noe spiss i begynnelsen. Rød og grønn pepper, lakris, søt kreosot (om noe sånt finnes?), tofee, cedertre. Kanel. Ingen (et savn) "multemyr"-for meg et typisk kjennetegn ofte på edel Margaux. Dyp og rik aroma, antydning i det fjerne til sviske, men med full spenst og eleganse intakt. Trenger luft i massevis, på tross av den inviterende åpningfasen.

Smaken er fyldig. Rund, myk, bløt, sensuell, smekre tanniner, men mer fløyel enn silke..Meget dyp, lag på lag av vin her, myriader av nyanser å finne/lete i, svær kompeksitet. Intenst fruktig. Lang og edel ettersmak, etter en intens finish. Eik total-integrert. JO TAKK!

Men altså, får ikke helt vekk at 85 utgaven i dag trolig vil være hakket mer komplett og smekker...Kritikk på meget høyt nivå, naturligvis!

Nå - 2050.  95p.

Publisert: 30-05-2016 Av: Are Aamot