Chateau Haut-Brion 1961, Chateau Montrose 1964

Romjulsbesøk hos personer med vel bemidlede - mange vil vel bent frem si kondisjonerte - arvetanter i Danmark, hvori inkludert fete arve-vinkjellere, kan avstedkomme de mest ønofile opplevelser på øverste hylle!

Chateau Haut-Brion 1961.

Å i det hele tatt få opplevelsen av å oppleve en sånn vin, er selvsagt et rent privilegium-især når flasken er perfekt konservert, som denne var.

Utseendet er SVÆRT-man nærmest fornemmer vinens enorme konsentrasjon, tett og sort senter i glasset, massivt dyprød kant, og særdeles ingen antydning til murstein. Fet og rik, renner den på innsiden av glassene, og lager hva tyskerne liker å kalle "Kirchenfenster"; kirkevinduer, med sitt høye konsentrasjons-nivå. WOW!! SÅÅ ung-ikke engang ungdommelig-men UNG!! Vi smakte blindt, og noen hevdet midt 90-tall, etter utseendet å dømme...Helt utrolig!! Ikke langt fra en yngre, om enn ikke pur-ung, vintage port...

Aromaen, eller hva man trygt kan kalle BOUQUET'en, tar deg gjennom alt og alle myriader av hva som har gjort og gjør rød bordeaux til verdens fremste vin (i selskap med noen få andre, som kjent). Tørket tobakk, søtt cedertre, kanel, rød pepper, kirsebær, edel-tre, søtt lær, roser/fioler, og en boatlaod med andre nyanser, i en SVÆR duft med uante dybder. Åpen, definitivt, men ennå ÅR til den skinner for fullt-denne vinen vil bli veldig gammel!! VELDIG!! Kommer hele tiden i glasset etterhvert som kvelden skrider frem. Dekantert. Utrolig imponerende, og til slottet å være definitivt på den mektige siden av skalaen.

Smaken er massivt konsentrert, men ALT er i vater her, og det hele smelter sammen i en perfekt syntese og en virvel av energisk vitalitet. SVÆR vin ( igjen til slottet, som i et "normalår"-1961 var som kjent langt fra et sådan-tenderer mer mot pur delikatesse og en viss skjørhet).  Tett frukt med dyp resonans, tanninene er der men de er en fantastisk mix av silke og fløyel, så finstemte og avpasset. Edel og aristokratisk, om enn ikke den mest elegante versjonen av Haut Brion som er laget. Ettersmaken er udefinerbart sammensatt, og særdeles lang... OG SÅ UNG!!!

En sånn vin skal man ha i mente hele sitt liv. Viser til fulle hvorfor 1961 vil være en av de helt sjeldne årgangene for rød bordeaux. NÅ - 2100. (DA bør man ha re-korket vinen et par ganger minst!).

 

Chateau Montrose 1964

64 var egentlig et mer "øst"- enn "vestside-år" i Bordeaux. Merlot og cabernet franc gjorde det generelt hakket bedre enn den mer sol-modningskrevende cabernet sauvignon. Husker med stor glede et par lekre møter med bl.a. Chateau Figeac i sin tid..

Fargen er dyprød og svært tett, en klassisk Montrose. Moden kant.

Mørk og bass-preget duft med sort pepper, våt leire og stein, sure kirsebær over en dyp og konsentrert frukt. Definitivt hva man kan kalle maskulin. Potent og langt fra på aldersheimen. Men åpen og klar. BIG. Tjukk. Noe søtt lær.

Smaken ditto med edel rustisitet ( om noe sånt finnes?), ren og pur og tykk. Uelegant, men det var aldri slottets natur å lage elegante viner-ihvertfall på denne tiden.. Lubben kjerne,  røff, litt kantete (tanniner) , ustrigla men full av herlig St Estephe-karakter.  Mørk i klangen. God lengde.

Flott vin! En av de bedre fra året på Vest-siden. Nå - 2025.

 

 

 

 

Publisert: 07-01-2016 Av: Are Aamot