Chateau Lafite Rothschild 1955

Jeg er vel neppe alene om å holde denne eiendommen for det aller ypperste av det ypperste, når vi er "heime på garden"; mao når vi snakker rød Bordeaux. Når Lafite ER Lafite, hvilket ikke alltid kanskje har vært tilfellet gjennom historien, er det ingen over og ingen ved siden...Desto mer overraskende og gledelig er det jo å bli påspandert av gode venner i Frankrikes sydligere egner, en velkonservert flaske av vidunderet, noe som skjedde nylig.

Vi var invitert på 1 stjernes restaurant denne kvelden, og det viste seg at chef'en her visste hva han drev med. For å si det slik; en ypperlig oppvisning i såvel sjømat som vel tilbedredt Charolais. Sommelieren var nok heller så som så, en viff av alkohol (sprit-ånde) var det første inntrykket han møtte oss med, men det gikk da på et vis. Og DET skal han ha-for ikke å snakke om eierne som han sikkert konsulterte!; han byttet uten mokking av noe slag den første flasken, da det viste seg at urrrrkkkhh- den VAR korket! Flaske nr 2 var i lysende form og kondisjon; så LAFITE som bare det, og selvsagt en sublim opplevelse.

Utseendet er fullmodent, medium rødt senter.

Duften-bouquet'en-er alltid Lafite's aller sterkeste side, ved siden av den perfekte balansen. Den kan fullstendig bergta deg i timesvis, sysselsette dine tanker og henkaste deg til dypere grublerier om hvordan det i det hele tatt er mulig...Ikke noen erke-Pauillac, Lafite er altfor "tender" og "feminin" til det. Eterisk, men ingen flyktige/volatile noter. Men her svever aromaene, nærmest vektløse...Uante dybder, en finesse umulig å gi rettferd med ord. Tørkede roser, søtt ceder-tre, kanel, noe mint langt der bak, mineraler, tusj/blekk, en svak touch av gamle tiders "gout de capsule"; mao et mineralsk innslag, forførerisk myk og inviterende åpen, intens, men gentle på samme tid, sivilisert og sensuell, så nobel at den burde få kommende års Nobel-priser en masse! Om man kan beskrive en rød bordeaux-duft som " silke", så er det denne.  

Middels fylde. Igjen; Lafite er aldri "svær", selv om den nok har lagt på seg noe, når vi ser nyere utgaver (Parker etc...etc). Igjen SILKE, silke-tanniner, silke-frukt, silke-dybde og kontekst, sheer bliss. 1955 var som kjent et meget godt år for rød bordeaux. Søtlige aromaer. Selvsagt tørr (søtlige aromaer indikerer velmodne druer). Feminin. En lady. Intens frukt, lang, meget nyansert ettersmak.

Når vi kikket i vinlisten, etter å ha blitt blindet uten å ha gjort oss bort, ser vi prisen, som i dagens marked faktisk er egnet til å gi foroversveis, og ikke det motsatte; Euro 1000.-/fl! Vi kunne bare avlegge våre dypeste takksigelser til vertskapet. Vinen skal selvsagt aldri glemmes, ei heller selskapet!

Nå - 2060. Absolutt fenomenal.

 

Publisert: 13-12-2015 Av: Are Aamot