Korken er død – leve skrukorken

Det som høres for godt ut til å være sant er som regel nettopp det. Unntaket er skrukorken. Den løser et 300 år gammelt problem – korksmaken, men den skaper også noen utfordringer.

SkrukorkHvit lykke med skrukork

La oss ta den første gode nyheten. Det synes nå mer og mer klart at skrukorken gir bedre hvitviner. De holder seg friske og ferske lengre og du unngår selvfølgelig også korksmaken som skapes av stoffet TCA. Grunnen til at vinene bevarer friskheten lengre er et enkelt faktum: En topp skrukork tetter med omtrent hundre ganger større trykk enn en naturkork.

Skurkork i kjelleren?

Hva med lagring av hvitvinene? Lagrer de like bra med skrukork?  Svaret ser ut til å være et entydig ja. Det er mye som tyder på at det er en myte at hvitvinene trenger en mikroskopisk kontakt med luft gjennom korken. Hvitvinene får den oksideringen de trenger gjennom vinmakingen og eventuell fatlagring før tapping. Etter dette er det den reduktive fasen gjennom flaskelagringen som skal modne vinen. Her er lufttilgang tvert om en fiende. Viktige produsenter av lagringshvitviner av toppklasse som Laroche i Chablis og Andre Lurton i Bordeaux har valgt skrukork. Det sier alt.

Bort med flaskevariasjonen

Alle som har åpnet en hel kasse gammel hvit burgund eller Chablis til en stor fest eller smaking har hatt følgende triste opplevelse: Fire til fem flasker er perfekte, to til tre er gode, men mer gamle i smaken, en til to er oksidert og en er gjerne skikkelig korket. At vi har funnet oss i dette tullet skyldes rett og slett mangelen på alternativer. Problemet har også blitt verre etter hvert som kvaliteten på korkene har sunket. Selv om portugisisk korkindustri har skjerpet seg kraftig de siste årene må vi se til å bli kvitt korken der vi kan klare oss uten.

Utfordringene

Betyr det at alle problemer er løst? Ja egentlig, men det skapes noen nye. Flere vinmakere vi har snakket med i Chablis og Bordeaux har belyst dette for oss. Mange av de første hvitvinene som kom med skrukork hadde følgende problemer: For mye svovel og/eller reduksjon. Grunnen er at med skrukork ser det ut til at vinifikasjonen må justeres noe. Skrukorken slutter 100 prosent tett og gjør det umiddelbart etter tapping. Naturkorken bruker litt tid på å tette flasken.
   Hvis hvitvinene var svært reduktive (lite luft under vinmakingen) kunne de fremstå som magre og fattige på smak og aroma fra skrukorkflasker. Med skrukorken viser det seg også at hvitvinene også trenger mindre svovel. Det er jo en lykke. Svovel er en tilsetning som kan gi dårlig aroma og allergiske reaksjoner. I følge dem vi har snakket med må med andre ord vinmakingen forandres hvis man ønsker skrukork. Vinene må være mindre reduktive og svoveltilsetningen må ned.

Rødvinslykken utsatt

Hva så med rødvinene? For rødviner som skal drikkes unge er saken soleklar. Skrukork gir ferskere og friskere rødvin. For rødvin som skal lagres er det fremdeles noe usikkerhet. Mitt tips vil likevel være at disse også blir uten naturkork i fremtiden. Hvis myten om at rødviner skal ”puste” under lagring er sann så kan vi vel ordne skrukorker med mikroskopiske hull?  Da kunne vinmakerne få en ny variabel å leke seg med. De kan velge tetthetsgrad i kork for å bestemme vinenes utvikling i flaske!

Helgen blir ikke den samme uten korketrekkeren – den blir bedre!


Før denne artikkelen ble publisert hadde vi en meningsmåling på denne nettsiden der vi spurte:

Er skrukork på vin greit?

Svarene fordelte seg slik:

1. Ja, men bare på viner som ikke skal lagres: 53,3%
2. Ja, på alle viner: 26,9%

3. Nei, aldri: 19,8%

Publisert: 13-04-2007 Av: