Ti veier til en mislykket burgunder - en forbrukerguide

Synes du burgundere er oppskrytt? Har du gjort en dårlig erfaring og mistet troen? Det er ikke alltid vinens feil. Unngår du bommertene nedenfor, vil du oppdage at en burgunder er verd prisen. Rådene gjelder forøvrig i større eller mindre grad for all vin.

Vin består av opp mot 1000 ulike organiske forbindelser, som til overmål er i konstant forandring – modning. Jo mer kompleks, sammensatt, en vin er, jo skjørere er balansen mellom disse stoffene. Røde burgundere er laget på druen Pinot Noir, som vel må være noe av det aller skjøreste, og samtidig aller flotteste når alt stemmer. I tillegg er dine egne sanser og hjernens kontakt med sansene, av og til et ”svakt” ledd i kjeden. Vi forklarer nærmere:

Musigny Grand Cru
Musigny Grand Cru i Burgund - en av verdens mest eksklusive vinmarker. Foto: Erik Rasmussen

1. Feil produsent

Pinot Noir er en krevende drue, som paradoksalt nok kan gi det aller beste resultatet når klimaet gjør druedyrking ekstra vanskelig. Dette krever stor kunnskap om stell av jorda og drueplantene, og riktig tidspunkt for innhøstningen. Og det krever mye arbeid.
   Vinmaking er også en kompleks prosess som krever en rekke viktige valg. Det er dessverre en rekke vinprodusenter i Burgund som ikke jobber godt nok eller har tilstrekkelig kompetanse. Og det finnes ingen besparende snarveier i Burgund.
   Sjekk derfor at vinen du kjøper kommer fra en velrenommert produsent. Hvem kan du spørre? Det enkleste er kanskje å sjekke omtalene til de journalistene som skriver mest om burgundere: Dagens Næringsliv, Vinforum og Aftenposten. Her kan du f. eks. søke på varenummer eller produsentens navn.
(Her er våre burgundere. - krever passord)

Burgundere til lagring hos produsenten
Burgundere til lagring hos produsenten. Foto: Erik Rasmussen

2. Feil fase

En nytappet vin vil noen ganger ha et lite underskudd på oksygen. Da kalles den reduktiv. Dette er noe som kan inntre lenger ut i vinens liv også. Burgundere sies ofte å ha et ganske menneskelig livsløp. Som unge er de oftest friske, fruktige, men ikke så sammensatte i smaken. Mange vil beskrive dem som livlige eller sjarmerende.
   Etter noen år kan de gå inn i en lukket fase der de knapt gir fra seg noe av sine smaker og dufter. Kall det gjerne en trassalder. Den kan vare fra et par år, til kanskje bortimot ti for de kraftigste. Ute av trassalderen viser de fram helt nye smaker og dufter (tertieraromaer) i tillegg til det opprinnelige, som da er tonet noe ned. Vinen har blitt moden og kompleks.
   Varigheten av de ulike fasene varierer med årgang, vinmark og produsent. Mange produsenter kan spørres direkte. En kompetent importør kan i hvert fall spørres. Eller en av de ovennevnte vinjournalistene.

3. Feil temperatur

En grad eller to opp eller ned kan forandre inntrykket av en vin totalt. For kald eller for varm gjemmer den bort vesentlige smakselementer. Jo slankere vinen er, jo lavere temperatur gir balanse, og vi snakker om temperaturområdet 15-17 grader. Les mer om temperatur og vin her.

Rødvin i glasset
Blek, skjør og sjenert. Men i nese og munn forteller den en lang og fargerik historie med forførende stemme...
Foto: Erik Rasmussen

4. Temperatursjokk

For rask avkjøling eller oppvarming kan skape ubalanse i vin, ikke minst i så komplekse og samtidig skjøre organiske ”kompotter” som burgundere.

5. Rystet og rørt

Hjemtransport er en typisk årsak til at vinen nærmest ristes ut av balanse. Transporterer du vinen stående, reduserer du vinens mulighet til å skvalpe rundt i flaska, men skjøre viner bør helst stå i ro en dag eller mer før du åpner den.
   Viner med alder har gjerne bunnfall og bør dekanteres, dvs. helles forsiktig over i noe annet slik at bunnfallet blir igjen i flaska. Denne kan gjerne skylles slik at vinen kan helles tilbake på flaska og serveres derfra.

6. Mangler luft

Unge viner har gjerne litt underskudd på oksygen, og kan derfor oppleves litt tamme eller hule i smaken, jfr. reduktiv lenger opp i artikkelen. En time eller to i en karaffel eller lignende hjelper. Jo større overflate i forhold til volum, jo større lufteeffekt.
 
7. Feil glass

Såperester eller skapstøv forstyrrer både smak og lukt. Glasset må selvsagt være rent og fritt for lukt. Viner med komplekse, men flyktige aromaer framtrer best i glass med relativt stor diameter, som gir stor overflate i forhold til volum.
   Innsving mot toppen bidrar til å samle og lede duften mot nesen. Skjenk ikke vinen høyere i glasset enn til der det er størst diameter, normalt ca en tredjedel av høyden. (Les mer om vinglass)

Dårlig glass og dårlig luft
Dårlig glass og dårlig luft. "Skremmende" nok i Chablis Bar, midt i Chablis!  
Foto: Erik Rasmussen

8. Forstyrrelse av olfactus

Olfactus er navnet på lukteorganet vårt. Dette sitter bakerst i nesehulen, rett over selve munnhulen, og vi bruker den både til å lukte og smake med. Når vi har vin i munnen, kommer aromaene i form av damp opp til olfactus. Tunga og munnhulen kjenner nemlig bare mengden søtt, salt, surt og bittert, samt graden av fyldighet, så vi må "lukte" innenfra for å kjenne selve smaken. (Les mer om dette her)
   Olfactus fungerer best i ren og frisk luft. Lite oksygen, røyk, parfyme, blomsterduft, pollen, støv, varme, er eksempler på hvordan luftkvaliteten kan forstyrre olfactus. Prøv f.eks. å studere et detaljrikt maleri i flakkende lys og med møkkete briller…

9. Forstyrrelse i munnen

Både luft, væske og mat legger igjen smak i munnen. Søtt og bittert er de smakene som sitter lengst igjen. Bitterheten i tanniner fra kaffe får for eksempel vin til å virke bitrere enn den er. Tannkrem, tyggegummi, reddiker, selleri, er eksempler på sterke smaker som okkuperer smakssansene skremmende lenge, men det skal atskillig mindre til, som regel. Har du nettopp smakt en vin som er litt søtere, litt bitrere eller litt surere, forsvinner litt av tilsvarende egenskap i neste vin. Feil matfølge kan også skape et feil inntrykk av vinen.

10. Konsentrasjon og øvelse

På samme måte som du kan kaste et overfladisk blikk på noe eller studere det inngående i minste detalj, kan du legge ulik grad av bevissthet og konsentrasjon i smakingen av vin. Men glem ikke at all form for konsentrasjon for de fleste er avhengig av dagsform, humør og harmoniske omgivelser. Og til slutt er det viktig å understreke at evnen til å oppdage nyansene i en vin øker med trening. Mengdetrening! Ingen får sort belte i noe som helst den første dagen de prøver seg.


Enkle viner kan leske uten forberedelse og ettertanke. Mer komplekse viner krever litt mer av deg, men du vil sannsynligvis oppdage at de gir tifold tilbake. Ville du forresten valgt et svart-hvitt reise-TV for å se en storslagen naturfilm?

Les mer om Burgund       Les mer om andre vindistrikter

Les mer om Pinot Noir     Les mer om andre druer

Publisert: 07-01-2011 Av: Erik Wallentin