Red & Whites drueskole: Cabernet Sauvignon

Da Red & White hadde en uformell avstemning for å kåre verdens beste rødvinsdrue, vant Cabernet Sauvignon. Det betyr at blant leserne av vårt nettsted, som vel må regnes for å være over middels interessert i vin, har Cabernet sauvignon en sterk posisjon. Hva er det som gjør denne druen så spesiell?

Cabernet Sauvignon hos Mouton Rothschild i Pauillac
Cabernet Sauvignon hos Mouton Rothschild i Pauillac
Foto: Svein Hellerud
For det første er den hoveddruen i det som kanskje er verdens mest ettertraktede viner, nemlig Premier Grand Cru'ene i Medoc og Graves i Bordeaux: Chateau Lafite-Rothschild, Chateau Latour, Chateau Margaux, Chateau Mouton-Rothschild og Chateau Haut-Brion. Og en kunne listet opp en lang rekke til med toppviner fra Bordeaux.

En viktig årsak til dens popularitet er at den gir holdbare, mørke, dype viner med tydelige artstypiske aromaer av solbær og/eller sedertre overalt hvor den dyrkes, hvis klimaet er varmt nok. Der det ikke er varmt nok gir den viner med stilkete, "grønne" aromaer.

Det er en drue som også dyrkerne liker fordi den er til å stole på. Den er lite utsatt for sykdom. Den er genetisk stabil, dvs den muterer ikke ukontrollert. Treet på vinstokken er hardt og den tåler av den grunn godt harde vintre. Den skyter knopper sent og er derfor lite utsatt for vårfrost. Druen har tykt skall og er lite utsatt for at skallet sprekker, noe som ville gitt oksydert frukt. Klasene er løse og det tykke skallet på druene gjør at de er lite utsatt for råte, selv ved mye regnvær sent på høsten. Det tykke skallet er også en god beskyttelse mot insekter. Druen er dog mottakelig for soppsykdomen oidium, også kalt meldugg. Dette er dog enkelt å motvirke.

Druen liker seg best i jord med god drenering, lik det man finner i Medoc og Graves. Her er det mye grus og småstein i jordsmonnet. I leirholdig jord modner den mye senere, og i et marginalt klima vil det gi "grønne" aromaer i vinen.

Druene er små av størrelse og gir dermed relativt liten avkastning per vinstokk, men kvaliteten er gjennomgående høy. Den gir ofte viner med struktur, eller ryggrad om man vil, nettopp på grunn av forholdet mellom skall og fruktkjøtt, dvs relativt mye skall i forhold til fruktkjøtt. Mye av garvestoffene sitter som kjent i skallet. Druen har også relativt store steiner i forhold til fruktkjøtt, noe som også er med på å forklare det relativt høye tanninnivået. Dette er også årsaken til at enkelte ikke "tåler" viner fra denne druen så godt. Enkelte mennesker er ømfintlige for tanniner eller garvestoffer, og da kan viner av Cabernet Sauvignon være litt tøffe. Men når det er sagt, er det fullt mulig å lage saftige fruktige viner av druen også. Det avhenger av produksjonsteknikken som brukes.

Bordeaux er det området som har gjort Cabernet Sauvignon berømt, og de stor Bordeauxvinene er da også forbildet til mange dyrkere av denne druen. Det er imidlertid viktig å påpeke at i Bordeaux opptrer den sjelden eller aldri som endruevin selvom vinene i Medoc og Graves alltid er dominert av den (som oftest minst 60%) Men når Cabernet er med i en blanding, vil den som oftest dominere aromabildet i vinen. Den dyrkes også bl.a. i Languedoc og noe i Provence, men kvaliteten kan ikke måle seg med topp Bordeaux.

California er det området i verden som har hatt størst suksess med Cabernet Sauvignon utenfor Bordeaux. Toppvinene fra California laget på Cabernet Sauvignon er ikke ulik en topp Bordeauxvin, men er gjerne fyldigere og fruktigere og med mindre aggresive tanniner. Lagringskraften til disse vinene har også vist seg å være svært bra. Napa Valley er det mest berømte underområdet.

Italia har fått fram noen imponerende viner basert på Cabernet Sauvignon i Toscana. Disse vinene kalles gjerne "supertoscanere" selv om dette ikke er en offisiell betegnelse. Appellasjonen er gjerne Toscana IGT. Dette er viner som er laget med Bordeaux som forbilde, med lagring på Barrique. Bolgheri DOC på Toscanakysten er en appellasjon som har slått seg opp ved bruk av Bordeauxdruer og da gjerne Cabernet Sauvignon. I Friuli har Cabernetvinene en tendens til å være litt "grønne". I Piemonte brukes det litt Cabernet, kanskje mest kjent gjennom Angelo Gajas "Darmagi". I Alto Adige dyrkes også druen, men resultatet er ikke alltid like vellykket. Sicilia har et ikke ubetydelig areal med Cabernet Sauvignon og her er de naturgitte forholdene ypperlige for druen.

Chile er kilde til svært pålitelige viner laget på Cabernet Sauvignon. Her finner man Cabernet fra upodede vinstokker (Chile har ikke hatt vinlusen Phylloxera Vastatrix). Chiles utfordring så langt er at vinene er for jevngode, dvs det er ikke så mye som skiller de enkelte vinene. Det er ikke så mange "store" viner å finne ennå, men Chile har alle forutsetninger for å lykkes, og det kommer til å komme mye godt herfra i framtiden.

Argentina er også en god kilde til Cabernet Sauvignon. Kjøp heller Cabernet Sauvignon fra Argentina enn den allestedsnærværende Malbec. Cabernet gir rett og slett jevnt over bedre vin.

Australia lager også god Cabernet Sauvignon. Coonawarra er kjent for Topp Cabernet og også Western Australia. Druen er mye brukt i blandinger med Shiraz. Stilen er fyldig og fruktig og uten den faste ryggraden som kjennetegner vinen fra Europa. New Zealand har litt Cabernet, men her er klimaet gjennomgående for kaldt.

Sør-Afrika lager meget god Cabernet Sauvignon. Ikke ulik Australia, men man kan finne viner som er noe mere "Europeisk" i stilen.

Tilbake i Europa bør Bulgaria nevnes. Her er forutsetningen fra naturens side de beste for å lage god Cabernet Sauvignon, men de økonomiske rammebetingelsene i landet er ikke tilstede for tiden, og det er lite god Cabernet tilgjengelig i Norge fra Bulgaria. La oss håpe ting endrer seg i framtiden. Da kan det komme mye godt herfra.

Ungarn og Romania dyrker også druen, men det er Romania som har de beste naturgitte forutsetningene av disse to landene. Men det er som for Bulgaria, manglende økonomiske forutsetninger tilstede for å få dette ut på eksportmarkedet i stor skala.

I Spania finner man en god del Cabernet Sauvignon, men som oftest i blanding med Tempranillo, en blanding som fungerer bra. Det gir god hverdagsvin. Portugal har lite areal med Cabernet. Her satses det mer på lokale druer.

Det er sikkert flere land som kunne vært nevnt fordi Cabernet er en drue som dyrkes svært mye, men de som er nevnt er de mest kjent vinlandene.

Cabernet Sauvignon har ikke mange synonymer. De mest kjente er Vidure, Bouchet og Sauvignon Rouge.


Kommenter denne artikkelen i vårt debattforum!

Se oversikt over våre viner med Cabernet Sauvignon (krever passord)

Publisert: 06-12-2006 Av: