Pappspiker og radioansikt - selvportrett av en vinentusiast

Her på redwhite.no er det oftest jeg som stiller de vriene spørsmålene. Nå er jeg blitt oppfordret til å intervjue meg selv, og jeg vet at jeg burde grue meg litt. For kjenner jeg meg rett, kommer jeg neppe til å være skånsom i spørsmålene. Men som gammel ringrev har jeg noen mottrekk også. Vel, det er bare å hoppe i det.

Unnamanøver

 

Erik Rasmussen - vinentusiast

Erik Wallentin hjemme på terrassen.
Foto: Ina Marthinsen

 


 

  • Født 1964, oppvokst på Nøtterøy i Vestfold, bosatt i Røyken i Buskerud.
    • Ansvar for internettsider, varedata, salg og kommunikasjon i Red & White AS.
      • Trekker opp en flaske på ned mot 1/5 sekund. Svak for hyggelige kunder og god vin...

   Og tenkte jeg det ikke. Før jeg får satt meg ordentlig til rette foran tastaturet, kommer det kanskje aller vanskeligste spørsmålet jeg kan tenke meg: "Hvorfor er du opptatt av vin?"
   Jeg kjøper meg en liten tenkepause idet jeg innser at dette ikke bør gjennomføres uten en kanne god kaffe, og går for å sette den på.
   (…)
   Så er kaffen klar og i det jeg forgriper meg på restene av julekonfekten, kommer jeg på en snedig unnamanøver:
- Da må jeg begynne med hvordan jeg ble opptatt av vin, utbryter jeg begeistret og får nølende et avmålt nikk til svar.

Klissent

- Rødvin var i min oppvekst noe som sto på peishylla på julaften. Det er mulig den forekom i andre sammenhenger også, men det har jeg nok fortrengt, som så mye annet. Den sto med korken av og skulle luftes og tempereres peisvarm fram til ribba kom på bordet med medister og sossisser.
   Jeg nikker gjenkjennende og erindrer at det var liten forskjell på rødvin og gløgg i de dager, og begge deler var klissent. Og hvitvin var enten for surt eller noe tysk og tungt.
   Kom til saken, ber jeg meg.

Eksplosjon

- Slik var vin for meg til jeg fikk den store aha-opplevelsen en sommerdag i 1996. Da ble vi servert grillet lammestek på terrassen hos noen gode venner. Og lett avkjølt Faustino I (Gran reserva) i store, innsvingte glass, som tok vare på både duft og smak. Den var både rik, krydret, fruktig og frisk. En eksplosjon av smak! Og den kledde lammekjøttet på en måte jeg ikke hadde forestilt meg.
   Jeg blir sittende å fundere litt på dette. Har jeg egentlig beskrevet hvilket vendepunkt dette var?
- Tenk deg at du har kjørt gammel Lada (unnskyld!) og ikke hørt om annet hele ditt liv. Og så befinner du deg plutselig bak rattet i en… eh… i hver fall… en ny Toyota Avensis! Og så forteller verten at han har flere i kjelleren. Og noen av dem er fra 1982! Ikke Toyotaer, men Faustinoer, altså.

Lange dobesøk

   Jeg har ennå ikke fått ut av meg noe svar på hvorfor jeg ble opptatt av vin, og mistenker at det kommer mer om hvordan.
- Ja, men tenk deg at du har oppdaget en helt ny verden og du brenner etter å utforske den. Hvordan skal du finne fram? Jo, jeg begynte å lese vinspaltene i avisene. Og så oppdaget jeg at det fantes bøker om vin, og jeg leste dem til og med på do.
   Jo da, jeg husker at kjæresten fleipet fælt med mine litt lange dobesøk en stund. Og det er jo ikke lett å få erfaring gjennom å smake så mye forskjellig når lommeboka inneholder det middels vanlige.
- Nei, men så fant jeg ut at det fantes vinklubber, der flere gikk sammen om å smake mange viner. Og dermed havnet jeg i Bacchus-81 i Drammen og ble kjent med Svein Hellerud, som senere skulle bli salgssjef i Red & White. Og der har du begynnelsen på historien om hvordan jeg havnet her.

Radioansikt

   Hah, der var jeg plutselig i gang med enda en avledningsmanøver, før jeg rakk å fatte mistanke:
- Det var jo trist da, at Svein måtte trekke seg fra blindsmakeøvelsene våre fordi han skulle begynne å selge vin på full tid i det nye firmaet han hadde vært med på å starte. Men så ville de gjerne ha hjelp til å lage nettsider. Og det visste Svein at jeg hadde gjort før.
   Nå kommer det vel en lang harang om yrkesbakgrunnen også, sukker jeg oppgitt.
- Bare en kort oppsummering, forsikrer jeg: For det første har jeg jobbet som journalist og programleder i NRK radio siden -94 (Under mitt opprinnelige navn, Erik Rasmussen). Mest i Reiseradioen og Nitimen. Der lagde jeg etter hvert en del innslag om vin og mat. Og etter hvert skulle det lages parallelle artikler på nettsidene. For det andre lærte jeg meg å lage nettsider fordi kjæresten startet firma i -98 og trengte markedsføring på nett. Holder?

Norsk i verdenstoppen

   Det var sannelig en kort oppsummering, tenker jeg begeistret, i hvert fall til å være meg.
- Da rekker jeg å smelle til med en trendanalyse også!
   Dette kommer såpass bardus på at jeg ikke rekker å protestere.
- Norsk restaurantnæring er på full fart mot verdenstoppen! Ja, noen er jo helt i toppen allerede.
   Duverden, tenker jeg. Og hva bygger jeg denne påstanden på?
- Se på kokkelandslaget, alle verdensmesterene, TV-kokkene. Kokkeyrket har fått forbilder og status så det holder. Det gjør noe med nivået. Og så er det kravene fra kundene. Vi har mer penger å bruke i restaurantene, og vi er mer bereiste og storforlangende enn noensinne.
   Det gjelder maten, ja. Men hva med vinen?
- Ærlig talt, ser du ikke på vinkelnerene med egne spalter på TV? Den samme prosessen er i full gang der. Vinkunnskap er in, både blant kundene og servitørene!

Pappspiker

   Men fremdeles forlanger mange norske restaurantgjenster stuevarm rødvin til randen eller bråkald hvitvin i champagneglass. Bør de ikke få det de vil ha, da?
- Jo da, men tenk deg at du går i jernvarehandelen og ber om en pakke spiker. Ekspeditøren ville vel spørre hva slags spiker du ønsker? Så vil du kanskje svare at du ikke er riktig sikker, og spørre om man kan anbefale noe. Hvilken ekspeditør ville ikke spørre hva du skulle bruke spikrene til? Og hvis det viste seg å være takpapp du skulle spikre, så ville du vel ikke få lov å kjøpe fem toms galvaniserte?

Den eneste vinlov

   Skal vinkelnere også være sånne smakstyranner, nå da? Et av disse vinpolitiene som bestemmer hva folk skal like?
- Det tror jeg nok ikke det er noen fare for. Det er jo en servicebransje. Jeg tror vi alle kan være enige om én eneste vinlov. Det er den jeg pleier å åpne kursene mine med: ”Alt du liker er lov!”.
   Hva? Er det ikke noen vits i faglige råd og anbefalinger allikevel da, mener du?
- Det betyr at ingen skal fortelle deg hva du skal like eller ikke like. Og en anbefalt serveringstemperatur er ingen kommando. Du skal aldri være flau over din egen smak, uansett hvor mye den måtte skille seg fra det fagfolk måtte predike.
   Bestem meg nå da. Skal man høre på andres råd eller ikke?
- La oss si det sånn, da: Alt du liker er lov, men smaken forandrer seg med erfaring!

Steinbit er godt!
Hva drikker man til steinbit?
Erik Wallentin (i midten), kjæresten til høyre og steinbiten til venstre.

Reise

   Nå er det vel på tide å svare på det første spørsmålet. Hvordan skal jeg ellers kunne stille oppfølgingsspørsmål? Altså hvorfor er jeg opptatt av vin?
- Fordi jeg er interessert i så mye annet forskjellig.
   Hva behager?
- Jo, jeg har for eksempel veldig sans for det å reise. Og det trenger ikke å være på ordentlig hver gang. Jeg kan godt reise på kartet. Og i historien. Og ikke minst på tallerkenen. Og gjennom vin, kan jeg reise langt og lenge, og får både munnen og hodet fullt av kultur og historie og geografi og bergarter og landbruk og politikk og kjemi og...
   Og så trekker vi pusten, hva?
- Språk og personligheter og...
   Hva med smak og lukt og sånn?
- Selvfølgelig, men nå har jeg jo allerede sagt noe om alt det jeg finner i lukten og smaken!

Sannheten

   Ved nærmere ettertanke finner jeg svaret mitt ganske pretensiøst, må jeg si. Politikk og kjemi, liksom. Derfor er jeg opptatt av vin?
- Vel, det er jo egentlig ikke den viktigste grunnen da. Men det passet så godt å begynne med de aspektene.
   Da venter vi bare på sannheten, hva?
- Man skal jo ikke være redd for å si det. Jeg er et nytelsesmenneske. Her regjerer sansene! Men jeg er ikke helt hedonist, altså. Jeg trener regelmessig og kan godt jobbe med litt kjedelige ting innimellom. Men når jeg kan ha vin som både hobby og jobb, så har jeg det både deilig og moro mesteparten av tida, og så er det jo noe som gleder andre også!

   Ikke helt hedonist? Man kan for eksempel ikke være litt gravid. Eller det finnes ikke grader av biologisk farskap. Enten er jeg…
- Jeg synes i grunn, avbryter jeg behendig, at det var ganske stilig med et så langt intervju med bare ett spørsmål: Hvorfor er jeg opptatt av vin? Tenk så mye jeg kunne si om det da!
   Oppfølgingsspørsmålene da?
- Nei takk.

Publisert: 20-01-2006 Av: Erik Wallentin